Hoppa till sidinnehåll
Bild

Mellom tradisjon og spel. Didaktikk for tekstil folkekunst

Publicerad:2012-06-07
Uppdaterad:2012-09-06
Författare

Mari Rorgemoen

Handledare

Professor Christina Nygren Landgärds, Åbo Akademi, Docent Marléne Johansson, Åbo Akademi

Opponent

Docent Arne Marius Samuelsen, Høgskolen i Telemark

Disputerat vid

Åbo Akademi

Disputationsdag

2012-05-30

Titel (se)

Mellom tradisjon og spel : didaktikk for tekstil folkekunst

Institution

Pedagogiska fakulteten

Mellom tradisjon og spel : didaktikk for tekstil folkekunst

Denne avhandlinga er resultatet av eit behov for å forske på og utvikle ein didaktikk for tekstilfaget ved Folkekunststudiet, Institutt for folkekultur, Høgskolen i Telemark, Noreg. Studiet med folkekunst som fagfelt er eit relativt ungt studium på høgskolen, som vart etablert i 1984. Problemstillinga i denne avhandlinga er korleis ein kan utvikle ein forskingsbasert didaktikk der dei grunnleggjande prinsippa som særmerkjer den tradisjonelle folkekunsten, vert tekne vare på. I arbeidet med avhandlinga har eg prøvd på å klårgjere problemstillinga ut frå ulike perspektiv. Forskingsarbeidet har fokus på kommunikasjon og arbeidsmåtar i ljos av ulike teoriar. Det er ei hermeneutisk tilnærming som er vald for den didaktiske forståinga. Det fyrste drøftingstemaet har søkjeljos på kommunikasjon og dialog ved vidareføring av tekstil folkekunst. Både estetiske, teoretiske, praktiske og sosiale aspekt er nedfelte i læreplanen for studiet og skal utgjere grunnlaget for kommunikasjon og arbeidsmåtar. I den skapande og kopierande prosessen er det utvikla språklege reiskapar for både den sosiale og den estetiske sida der den teoretiske og praktiske faktoren er integrert. Møte med døme på tekstile tradisjonar så vel som praktisk forming av tekstilar har ført til refleksjon og dialog som involverer kontemplasjon, korrespondens og imaginasjon. Det andre temaet som er drøfta, er vidareføring av tradisjonelt visuelt formspråk. Her er merksemda retta mot kva som har skjedd formalt med ei gruppe tradisjonelle formelement i tekstilar i den institusjonelle vidareføringa over eit lengre tidsperspektiv. Resultatet syner at mange tradisjonelle formelement er borte frå den institusjonelle produksjonen. Formelementa kan ha fått ei meir naturalistisk utforming, eller dei er overførte til andre tradisjonelle tekstilteknikkar enn dei som var utgangspunktet. Rombeforma i den institusjonelle produksjonen er utført i færre variasjonar og kombinasjonar enn i den tradisjonelle produksjonen. Konklusjonen på drøftingstemaet er at spelereglar og spatialitet i høve til den formale komponenten i utvalet med tradisjonelle tekstilar ikkje er vidareført i alle gruppene av institusjonelle produkt. Resultatet kan få innverknad og fylgjer for utforming av ein framtidig didaktikk for faget. Arbeidsmåte og erfaring frå vidareføring av tekstile tradisjonar er det tredje temaet som er drøfta i avhandlinga. Kopiering og skapande prosessar er arbeidsmåtar som er brukte ved studiet i dag, og dei utgjer grunnlag for drøftingar i relasjon til vidareføring og erfaring. Konklusjonen er at i den skapande prosessen korrigerer tradisjonen utforminga, medan i kopiprosessen er eigen stilvilje og improvisering resultat av prosessane. Personar som deltek i prosessane, har sett seg sjølve og si historiske forankring inn i spelet, der visuelt og verbalt språk er resultat av integrasjon av tradisjonar. Dei tre drøftingstemaa utgjer grunnlaget for at didaktikk for folkekunst og tekstil kan bli intersubjektiv forståing av kva ein didaktikk for vidareføring av folkekunst med vekt på tekstil kan vere i utdanninga i dag. Indre og ytre dialog i skapande og kopierande prosessar femner om estetiske, materielle og tekniske faktorar sett i høve til spelereglar, spelerom, spatialitet og samspel i møte med tekstile tradisjonar. Samla utgjer det ein forskingsbasert didaktikk for faget der den overordna intensjonen er samtykke mellom tradisjon og spel.

Abstract in English

The study of folk art as a discipline is a relatively recent programme at the college, having been established in 1985. The problem for discussion in the present thesis is how to develop a research-based didactics in which the fundamental principles of traditional folk art are preserved. This thesis is an attempt to illuminate the problem from different perspectives. The research is focused on communication and working methods based on various theories. A hermeneutic approach has been selected for the didactic understanding which is presented. The first topic focuses on Communication and dialogue in the continuation of textile folk art. Both aesthetic, theoretical, practical and social aspects are embodied in the curriculum and must therefore be the basis for communication and working methods. In the creative and copying processes that are described and analysed, conceptual tools have been developed to account for both social and aesthetic aspects in a theoretical as well as a practical perspective. Encounters with examples of both textile traditions and the practical forming of textiles have occasioned reflections and dialogues involving contemplation, correspondence and imagination. The second topic discussed is the Continuation of a traditional visual idiom. Here the focus is directed toward the changes in formal elements that appear during a longer time span in the institutional continuation of a group of traditional textiles. Many elements disappear in institutional production, while other formal elements may have been given a more naturalistic shape, or been transferred to other traditional textile techniques than the original ones. In institutional production, the rhombic form is executed with fewer variations and combinations than in traditional production. The discussion of this topic concludes by pointing out that certain rules concerning the formal components and the spatiality of the selected traditional textiles have not been continued in all groups of institutional products. This result may influence the development of the didactics for this subject. Working methods and experience with the continuation of textile traditions is the third theme discussed in the thesis. Copying and creative processes are the working methods used at the college today. They are the basis for discussions relative to continuation and experience. The conclusion is that in the creative process, tradition will influence the forming, while the copying process will result in a personal stylistic will and improvisation. Those who participate in these processes have put themselves and their historical anchorage into play, and the verbal and visual language that results is the fruit of negotiations between past and present traditions. These three topics of discussion form the basis for an intersubjective understanding of the kind of didactic method that should be used in order to sustain folk art, and particularly textile folk art, in today’s educational sphere. Inner and outer dialogues in the creative and copying processes concern aesthetic, material and technical factors relative to the rules, the leeway, the spatiality and the interplay that are involved in the encounter with textile traditions. Together they make up a research-based didactics for the subject whose overall intent is a consensus between tradition and play.

 

Forskningsbevakningen presenteras i samarbete med

forskningsinstitutet Ifous

Läs mer
För dig som undervisar i engelska

Undervisa i engelska med digitala verktyg

Kurs för dig som undervisar i engelska med digitala verktyg.

Läsa mer och köp din kurs
Åk 7–Vux

Köp den för 749 kr.

Kursintyg ingår.

Dela via: 

Relaterade artiklar

Relaterat innehåll

Senaste magasinen

Läs mer