Hoppa till sidinnehåll
Gymnasieskola

Kvalifiseringsbehov og kompetanseutvikling av rektorer i videregående skoler

Publicerad:2017-06-13
Uppdaterad:2017-06-15

Jørund Trys har utforskat gymnasierektorers upplevda kvalificeringsbehov och vidareutbildningsalternativ i norska ”videregående skoler”, Norges motsvarighet till gymnasieskolan.

Författare

Jørund Trys

Opponent

Professor Gjert Langfeldt, Universitetet i Agder, Norge

Disputerat vid

Åbo Akademi

Disputationsdag

2017-06-09

Titel (se)

Kvalifiseringsbehov og kompetanseutvikling av rektorer i videregående skoler

Kvalifiseringsbehov og kompetanseutvikling av rektorer i videregående skoler

Hensikten med problemstillingen er å belyse opplevde kvalifiseringsbehov og relevante kvalifiseringsprosedyrer for rektorer i den videregående skolen. Dette er presisert slik i følgende problemstilling: Hvilke kvalifiseringsbehov opplever rektorer i den videregående skolen på det administrative og det pedagogiske området, og hvordan forventes slike behov å kunne dekkes? Undersøkelsens metodologiske egenart bygger på en fenomenografisk metodeansats. Fenomenografi er ifølge Kroksmark (2007) primært en forskningsmetodisk ansats som relaterer seg til hvordan noe oppfattes i en viss situasjon. Det sentrale er registreringen av innholdet i det som oppfattes, dvs. hvilke kvalifiseringsbehov som er ønskelig, samt hvilke kvalifiseringstiltak som er aktuelle. I studien analyseres behov og metoder slik de framtrer for respondentene og for meg. Det legges opp til en kvalitativ undersøkelse gjennom dybdeintervju i et utvalg bestående av 20 rektorer. I intervjumaterialet framkommer det variable oppfatninger og meningskonstruksjoner ut ifra respondentenes varierende virkelighetsforståelse. I studien relaterer resultatene seg vesentlig, når det gjelder de administrative oppgavene, til systemer og regler av overordnet karakter. Dette gjelder først og fremst tilrettelegging for styring av den forvaltningsmessige siden i organisasjonen. Pedagogisk ledelse angår på sin side tilrettelegging for læringsprosesser og utvikling blant elever og de ansatte i de videregående skolene. I det første drøftingsområdet rettes søkelyset ut ifra problemstillingen på kvalifiseringsbehov. Dette omfatter rektorenes opplevde behov for kunnskaper og ferdigheter, samt tilpasnings- og samarbeidsevne foruten kreativitet som den enkelte trenger for å kunne utføre pålagte lederoppgaver, så vel ut fra egne som ut fra samfunnsmessige behov, mål og krav. I tilknytning til kvalifiseringsbehov framkommer i undersøkelsen sentrale temaer som organisering, samspill, skoleutvikling samt det økonomisk-administrative området. Organisering relaterer seg til sosiale enheter, konstruksjoner eller fenomener som inngår i videre sosiale omgivelser. Samspill angår mellommenneskelige relasjoner hvor det inngår informasjon, arbeidsrelatert og sosial tilrettelegging som igjen forutsetter tilpasninger til normer, spilleregler og strategier. Skoleutvikling har et kreativt utgangspunkt som omfatter fornyelse og vekst i den videregående skolen. I det økonomisk-administrative området, som legger relativt sterke overordnede føringer for virksomheten innen de videregående skoler, inngår i det alt vesentligste økonomi og personalforvaltning. Det andre undersøkelsesområdet, kvalifisering angår evne, kunnskaper og ferdigheter med sikte på å kunne gjennomføre tiltak og prosesser som skal gi økt innsikt for å kunne dekke oppståtte kvalifiseringsbehov. Når det gjelder metodiske prosedyrer, setter respondentenesærlig fokus på kvalifisering ved kurs, praksis i annen organisasjon og ved kollegabasert veiledning. Tematisk framkommer teoretisk kvalifisering som kan anvendes for å forklare fenomener eller handlinger når bestemte forutsetninger er til stede. Det er imidlertid erfaringslæring, dvs. å utføre praktiske oppgaver, samt å gjennomføre erfaringsutveksling gjennom informasjon og kommunikasjonsutveksling i sosialt samspill, som er vektlagt som det mest kvalifiserende tiltaket.

Abstract in English

The purpose of this study is to examine experienced qualification needs and relevant qualifications procedures for school principals in upper secondary education, specified in the following question: What qualifications do school principals in upper secondary education believe they need in both administrative and pedagogical fields, and how are these needs expected to be fulfilled? This study’s methodological foundation in phenomenography is based upon principals understanding of the surrounding world through their consciousness and experiences. According to Kroksmark (2007), phenomenography is a research methodology associated with the way in which something is perceived in a particular context. The central aspect of this approach is delineating the content of that which is perceived, i.e. which qualification needs are desirable and which qualifications are relevant. In this study, needs and methods are analyzed as they appear to the respondents and to me. A qualitative study is carried out using interviews conducted among a selected group of 20 school principals.
In the study, the results, as they apply to administrative tasks, are primarily related to systems and rules of an overarching nature. This applies first and foremost to the implementation of leadership in the managerial part of the organization. Pedagogical leadership, meanwhile, pertains to the implementation of learning processes and development among students and staff in upper secondary schools. The first area of discussion will focus on qualification needs. This encompasses knowledge and skills school principals believe they require, i.e. adaptation and cooperation abilities, in addition to the creativity needed by the individual to accomplish mandatory leadership tasks, based on individual and societal needs, aims, and demands. While examining qualification needs, the study addresses core topics such as organization, interplay, school development, and the financial-administrative field. Organisation relates to social units, constructs, or phenomena included in further social environments. Interplay applies to interpersonal relations which include information, in terms of work and social implementations which in turn require adaptations to norms, rules of play, and strategies. Scholastic development has a creative foundation, which encompasses renewal and growth in upper secondary education. In the financial-administrative field, which forms a relatively strong, overarching framework for the operation of upper secondary schools, the key elements are financial issues and personnel management.
The second area of the study, qualification, pertains to the necessary ability, knowledge, and skills for the implementation of initiatives and processes needed to cover emerging qualification needs for increased insight. The respondents tend to particularly focus on qualifications obtained through continuing education courses, experience in other organizations, and through peer advising. Thematically, theoretical increases in qualifications occur, which can be used to explain phenomena or actions when specific conditions are present. However, experiential learning, i.e. the execution of practical tasks and completion of experiential exchanges through information and communication exchanges in social interplay, is emphasised as the most qualifying initiative.

 

Forskningsbevakningen presenteras i samarbete med

forskningsinstitutet Ifous

Läs mer
För dig som undervisar i engelska

Undervisa i engelska med digitala verktyg

Kurs för dig som undervisar i engelska med digitala verktyg.

Läsa mer och köp din kurs
Åk 7–Vux

Köp den för 749 kr.

Kursintyg ingår.

Dela via: 

Relaterade artiklar

Relaterat innehåll

Senaste magasinen

Läs mer